I en liten landsby i nord-Tyskland er det fare på ferde. Det er like før første verdenskrig, og ulike grusomheter inntreffer som perler på en snor. En prest skades stygt av en møysommelig utlagt felle, en gutt med Downs syndrom mishandles grovt, en kvinne dør i en mistenkelig ulykke. Ingen vet hvem som står bak terroren. Samtidig må landsbyprestens eldste barn bære hvite bånd, som en påminnelse om deres medfødte synd og behovet for å strebe etter renhet. Tegnene på kollektiv dysfunksjonalitet er mange, og maler et stadig mer skremmende bilde av fremtiden de involverte har i vente.

Rituelle avstraffelser, ondskapens opprinnelse og fascismens fødsel. Ikke overraskende er det gledesprederen Michael Haneke som her er på ferde. Temaene er velkjente for de som har sett hans foregående filmer, men denne bearbeidelsen vil nok overraske de fleste. Med en tidligere fraværende varme, jevnt over upåklagelig skuespill og en presisjon og åpenhet helt i en egen klasse er dette en film som kan anbefales alle. Genistreken gjorde at Gullpalmen endelig gikk til Michael Haneke.