Iran er blant landene i verden som utfører flest henrettelser. Spillefilmen THERE IS NO EVIL består av fire frittstående og lett kafkaske fabler som belyser myndighetenes utstrakte bruk av dødsstraff fra ulike perspektiver – fra byråkratene som organiserer henrettelsene til soldatene som tvinges til å utføre den fatale jobben. Sammen skildrer de et moralsk bankerott regime som gjør sine borgere medskyldige i drap, og som dermed undergraver sin egen legitimitet.

Da THERE IS NO EVIL vant Gullbjørnen under årets filmfestival i Berlin, glimret regissør Mohammad Rasoulof med sitt fravær. I 2019 ble han fengslet og ilagt et livstidsforbud mot å lage film, og THERE IS NO EVIL ble spilt inn i hemmelighet mens han anket dommen. Denne heltemodige bragden er bare ett eksempel på at iranske filmskapere trosser regimet for å produsere filmer av svært høy kvalitet. Ikke desto mindre er det sjelden vi får se filmer som kritiserer myndighetene like åpenlyst og direkte som dette stilsikre dramaet fra regissøren av MANUSCRIPTS DON’T BURN (BIFF 2013) og MANNEN MOT STRØMMEN (BIFF 2017).