Claes Swanberg holder seg for det meste inne. Han har faktisk ikke forlatt leiligheten sin i Göteborg på flere måneder. Fra tid til annen bestemmer han seg for å ta en tur til biblioteket eller kinoen, men han snur alltid før han kommer frem til heisen. Den sosiale angsten har gjort leiligheten til et fengsel.

For Claes er filmen om hans liv mer enn en dokumentasjon, den er en etterlengtet sosial forbindelse. Filmskaperen og hennes kamera er noen som lytter. Filminnspillingen blir en mulighet for Claes til å reflektere over og sette ord på sin egen situasjon: sin ensomhet og kjedsomhet, angst og frustrasjon. Claes’ ærlighet og selvinnsikt er hjerteskjærende, men den inngir også håp. Han erkjenner sine problemer og viser vilje til å utfordre dem. CLAES er en varm og empatisk film om et vondt tema.