Et gammelt kirgisisk ordtak sier at hester er menneskets vinger. Dette danner utgangspunktet for denne underfundige filmen fra den sentralasiatiske auteuren Aktan Arym Kubat. Filmens hovedperson er så lei av at mennesker tar eierskap over hestene at han reiser rundt i nattens mulm og mørke og rir dem ut i friheten for en stakket stund. Når han ikke hengir seg til denne noe spesielle hobbyen, tilbringer han tid med sin døvstumme kone og deres unge sønn.

Dette høres kanskje ut som selve innbegrepet på det som på godt norsk kalles «World Cinema», men CENTAUR besitter en poesi og en visuell kraft som gjør den umulig å avfeie. I en tid hvor filmer og tv-serier konkurrerer om å skape de mest komplekse og særegne rollefigurene er det befriende med en regissør som tør å bruke klassiske renskårne arketyper. CENTAUR er en vakker og melankolsk fabel om tradisjon og modernitet, religion og grådighet i den gamle sovjetstaten. Skal du kun se to filmer på kino i år om Kirgisistan, så la det for guds skyld være denne og GRAB AND RUN.