I denne smarte og sobre dokumentarfilmen møter vi filmfotografen Kirsten Johnson som har en imponerende cv med blant annet FAHRENHEIT 9/11 og CITIZENFOUR på skrytelista. Gjennom 25 år har hun vært på jobb i noen av verdens verste konfliktområder, og i CAMERAPERSON ser hun nærmere på materialet som ikke ble med i filmene hun har fotografert. På denne måten blir publikum vitne til en virkelighet og en poesi som ellers ville blitt ødelagt eller gjemt bort på et støvete lager.

Johnson stiller fundamentale spørsmål om kameraets evne til å ta vare på minner for ettertiden, og fange øyeblikk som vår egen bevissthet ikke klarer å registrere – et tema som behandles på briljant måte i scener med Johnsons Alzheimer-syke mor. Filmspråket er collage-aktig og ikke-lineært, og bygget opp rundt filosofien om at når bildene får tale sitt eget språk kan det ofte oppstå mening som verken en fotograf eller regissør kunne pønske ut på forhånd. Alle disse tingene – og mye mer – gjør CAMERAPERSON til en gripende film om minner, fotografi og viktigheten av å ikke glemme.