BOY INTERRUPTED åpner tilsynelatende harmonisk med en familie på ferie i Den dominikanske republikken, når den 15 år gamle gutten Evan plutselig begår selvmord. Hans foreldre, som selv har stått for regi og fotografi av denne intime dokumentaren, bruker resten av filmen til å finne en forklaring på hvorfor dette kunne skje. De har prøvd å rekonstruere livet til sin unge sønn som lider av bipolar lidelse, og som siden han var fem år gammel har lekt med tanken om å ta sitt eget liv. Foreldrene tar i bruk hjemmevideoer, bilder, og intervjuer med slekt, venner og leger.

Familien Perry blir utlevert rått av materialet de selv har frembrakt og som de selv formidler i denne filmen. Dette gjør foreldrene til både tilskuere og deltagere. Filmens styrke er en imponerende upartiskhet, der filmskaperne fremstår som objektive og ikke som traumatiserte sørgende på jakt etter tilgivelse. Filmen er et nakent protrett av privatlivet til filmskaperne på sitt mest utleverende og foruroligende. Den er preget av en følelse av uungåelighet, noe som gjør filmen universell og ikke navlebeskuende.