En fabel om menneskenaturens mørke sider, om mannsdominanse, brutalitet og egoisme. Bo og Bu er to primitive skikkelser som lever i ørkenen med sin buskap. Filmen forteller om da Bo oppdager en forkommen kvinne i sanddynene. Hun har tydeligvis vært utsatt for traumatiske opplevelser og er halvdød og ute av stand til å snakke. Hun blir gjeterens eiendom, blir kalt Ba og utsettes for fornedrelse og overgrep. Her ved verdens utkant hersker tusenårige tradisjoner med dype røtter i rå maktutøvelse. Hennes stoiske ro medfører at Bu etter hvert får sympati med henne og forholdet mellom de to mennene synes å være truet. Selv om Luc Besson laget DEN SISTE KAMPEN i svart/hvitt, er det mye som minner i stil om denne i BO BA BU. I sterk kontrast til brutaliteten skildrer filmteamet med stor grad av estetisme hendelsene i den uendelig vakre, men golde naturen.
Ali Khamrayev (1937) er utdannet ved VGIK, filmakademiet i Moskva i 1961, samme år som Andrej Tarkovskij. Han ble tidlig en ledende filmpersonlighet i Uzbekistan. Hans mest minneverdige filmer har alle til felles at de på en poetisk måte uttrykker den historiske og kulturelle særegenhet ved Uzbekistan. Utvalgte filmer er HVITE, HVITE STORKER (1966), DILOROM (1968), EN UTRYKNINGSKOMMISÆR (1970), FRYKTLØS (1971), DEN SYVENDE KULE (1972), BEUNDREREN (1973), EN MANN FØLGER FUGLENE (1975), TRIPTYCH (1977), LIVVAKTEN (1979), HET SOMMER I KABUL (1983), VUADILS BRUD (1984), JEG HUSKER DEG (1985), ØNSKENES HAGE (1987). Etter dette hadde han et langt avbrudd, hvor han emigrerte og holder for tiden på med en dokumentarfilm om General Abdurashid Dustim som er øverste leder av Afghanistan.