Til tross for å være et relativt smalt yrke, eller kanskje nettopp derfor, har krigskorrespondenten blitt gjenstand for en rekke mer eller mindre romantiserte fremstillinger - på film såvel som i andre medier. Vår forestilling om krigskorrespondentens rolle og hverdag er mer et resultat av heltebilder à la Hemingway og norsk TVs hotelltakjounalistikk fra Bagdad, enn faktisk kunnskap om hvordan livet i en krigssone fortoner seg for en utenlandsk reporter på jobb.
I BEARING WITNESS kommer vi et stykke nærmere hverdagen til dette uortodokse kollegiet. I Afghanistan, Irak, Balkan, Sri Lanka, Kurdistan, Kaukasus og Sierra Leone følger vi et knippe krigskorrespondenter gjennom farer og over hindre. De har to ting til felles: De er på jakt etter den gode historien som skildrer virkeligheten der de er – og de er alle kvinner. Farene er åpenbare, og glamouren vi kjenner fra fiksjonens verden glimrer med sitt fravær.
Hva driver dem? Savner de et normalt familieliv? Og hvordan klarer de å leve i elendighetens sentrum dag etter dag, år ut og år inn?
Barbara Kopple (f. 1946) har laget en rekke dokumentarfilmer, både for kino og fjernsyn. Hun har etter hvert opparbeidet seg et solid navn i USA, godt hjulpet av to Oscar-statuetter. Den første fikk hun så tidlig som i 1977 for dokumentaren HARLAN COUNTY, USA og hun har mottatt en rekke utmerkelser siden den gang. I det siste har Kopple gjort seg bemerket med Woody Allen-portrettet WILD MAN BLUES (1997), rockumentaren MY GENERATION (2000) og A CONVERSATION WITH GREGORY PECK (1999).