De voksne i samfunnet har sett seg lei på den frekke oppførselen til ungdommen. De har liten eller ingen respekt, og ingenting tyder på at tidene kommer til å endre seg til det bedre. Myndighetene vedtar en ny revolusjonerende skolereform som endelig skal sette dem på plass. Hvert år plukker de ut en tiendeklasse som skal på klassetur. De aner fred og ingen fare og forventer seg en hyggelig tur. De blir plassert alene på en øde øy, og blir utstyrt med et halsbånd hver og matrasjoner. Halsbåndet har en mikrofon på seg så de som overvåker tiendeklassingene hører alt de foretar seg. Oppgaven de får er å drepe de andre klassekameratene, og hvis de ikke fullfører oppgaven sin innen den gitte fristen blir alle drept av halsbåndet de har på seg. De får utdelt våpen. Den heldigste får en øks og den mindre heldige en gaffel. Uansett er deres eneste mål å drepe hverandre til det står en igjen.
Det kan trekkes paralleller til "Fluenes Herre", "Big Brother" og ”Robinsonekspedisjonen”, men mest av alt fremstår filmen som en bloddryppende satire over splattersjangeren. Blod og avhugde lemmer av japanske tiendeklassinger er en viktig ingrediens. Den ekstreme volden og blodtørsten til tenåringene i BATTLE ROYALE førte til at de lokale politikerne fordømte filmen og regissøren umiddelbart. Filmens fandenivoldske regissør, Kinji Fukasaku, oppfordret ungdommen til å storme kinoene slik at det ville være umulig å hindre dem i å slippe inn. Folk sov utenfor kinoene i to dager for å få billett til de første visningene. Filmen er i norks distribusjon, men Bergen kino vil ikke ha den. Døm selv om dette er et makkverk eller om den har noe på kino å gjøre.
70 år gamle Kinji Fukasaku er en av ringrevene innen japansk film. Etter å ha jobbet som regiassistent ved Toei studioet fra 1953, regidebuterte han i 1961 med Greed In Broad Daylight, et modig stykke film noir. Filmen markerte startskuddet på en svært produktiv karriere, med opp til tre nye filmer i året. Mest kjent er han for å ha revitalisert yakuzafilmen, den japanske gangsterfilmen, med en røff, håndholdt, nesten dokumentarisk skytestil i filmserien Battle Without Honor and Humanity (1973-1974), som regissører som Quentin Tarantino, John Woo og Takeshi Kitano alle sammen holder opp som viktige inspirasjonskilder. Som femtenåring ble han, som mange andre jevnaldrende, satt til å jobbe med likrydding etter de alliertes bombing under den andre verdenskrig – en opplevelse som naturlig nok satte dype spor. BATTLE ROYALE, som er hans 61. film, er på mange vis inspirert av følelsene og situasjonene han opplevde den gang.