Imamuras film vant Gullpalmen i Cannes i 1983. Allerede i 1958 hadde Shichiro Fukuzawas roman blitt filmatisert av Keisuke Kinoshita. Imamura mente imdlertid at Fukuzawas frimodige skildring av seksualiteten ikke var godt nok ivaretatt her og 25 år senere kunne han altså realisere sin egen og langt mer brunstige versjon, fylt av stormfull, svart humor.
Noe av det mest fascinerende med BALLADEN OM NARAYAMA – i tillegg til regissørens profesjonelle håndlag og aktørenes overbevisende innlevelse – er kamerahåndverket, som rammer inn naturscenene med virtuos presisjon. Det hele er så frodig skildret at en føler seg løftet fra kinosetene og ført inn i bildenes magi. Årstidene er innflettet i filmens rytme og beriker og utfyller beskrivelsen av livet i det lille samfunnet. Det hele er blitt til en vidunderlig vakker film.
Shôhei Imamuras filmer søker under overflaten til det japanske samfunnet for slik å vise frem den underliggende sensuelle, og ofte irrasjonelle energien. Imamura startet sin karriere som regissør som et medlem av Den Nye Bølge-bevegelsen i Japan. Som en reaksjon på det klassiske studiosystemet, beveget han seg i retning en hyllest av de primitive og spontane aspektene av den japanske tilværelsen. I 1983, vant han en Palme d’Or under Filmfestivalen i Cannes for spillefilmen BALLADEN OM NARAYAMA.
om oss
Delta
Ta kontakt
