Yusuf forlater sin fjellandsby for å søke hyre i Istanbul. Enn så lenge skal han få bo hos en fjern slektning, den skilte fotografen Mahmut. Han, på sin side, bor alene, men får noen ganger besøk av en gift kvinne som han ligger med. Han har også noen jobboppdrag, men de gjøres nærmest pliktskyldigst. Melankolien er blitt Mahmuts normale sinnstilstand, nydelig illustrert ved at han i smug ser sin tidligere kone fly til Canada med sin nye mann.

Regissør, manuskriptforfatter, fotograf og produsent Nuri Bilge Ceylan skaper filmpoesi av høy klasse, og filmen har da også vunnet pris for årets beste europeiske film av det internasjonale filmkritikerforbundet. Den utvendige rammen er et snødekt Istanbul, ofte filmet i et slags halvmørke. Ceylan legger vekt på lange tagninger med sparsom dialog og nesten utelukkende reallyd. Skuespillerne antyder mer enn spiller sine følelser. Assosiasjoner til Antonioni, Tarkovskij og Angelopoulos er umulig å unngå.