En sorgtung stemning hviler over åpningssekvensen i ASKE OG JORD. Ved en støvete grusvei sitter gamle Dastaguir sammen med sitt barnebarn Yassin. Det afghanske landskapet er øde og goldt, og Dastaguir bærer på et tungt ansvar. Han skal til gruven der Yassins far jobber, for å fortelle at restene av deres liv ligger i sønderbombede ruiner. De er de eneste som overlevde angrepet. ASKE OG JORD viser Dastaguir og Yassins reise gjennom landet og gjennom sorgen. På veien støter de på en filosofisk handelsmann, en mystisk kvinne gjemt bak et slør, og en aggressiv vakt, alle ofre for en krig som hele tiden foregår utenfor lerretet.

ASKE OG JORD er på samme tid vakker og vond. De små historiene er ofte de største, og ASKE OG JORD handler like mye om det allmennmenneskelige, om hva en står igjen med når alt er frarøvet en, som den handler om Dastaguir og Yassins enkeltskjebner.