Multitalentet Tom Barman tok et års avbrekk fra popkarrieren for å regissere sin debutspillefilm ANY WAY THE WIND BLOWS. Det er vanskelig å sette en merkelapp på filmen, men den minner oss om filmer som MAGNOLIA og SHORT CUTS: et lappeteppe av karakterer og hendelser, bare at den er bedre, og er lagt til regissørens elskede by Antwerpen.

Vi følger åtte hovedkarakterer - og utallige andre - gjennom 32 timer, før de til slutt ender opp på samme fest. I sentrum står The Wind Man, en mystisk og noe overnaturlig karakter som det har en tendens til fysisk å blåse mye vind rundt. Handlingen er ikke så viktig her, den synes å gå der vinden tar den. Dette er en film som prøver å si noe om livet til 20-30-åringer i dagens Antwerpen uten å bruke en tradisjonell fortelling som ramme. Det krever mye for å lykkes med dette, og Barman har alt som skal til og litt mer. Han viser oss byen og menneskene, og han gjør det med stil.

Fra foto til dekor er den utsøkt, dialogen er smart, og lydsporet alene burde fått en egen omtale her. Med sitt egenkomponerte åpningsspor suger Barman oss inn fra begynnelsen, og leverer en funky, sexy, schizofren og energisk versjon av urban livsstil, som kulminerer i en avsindig god beskrivelse av en fest.

ANY WAY THE WIND BLOWS er noe av det nærmeste man kommer en film som gjennom bilder og musikk definerer en tid og et sted. Antwerpen er en av de mest kreative sentrene i verden for tiden hva gjelder mote, musikk, design og kunst, og nå har Barman satt byen ettertrykkelig på filmkartet også.