Michael Hanekes nye film AMOUR er et kammerspill mellom tre personer. Anne og Georges er et aldrende ektepar som lever sammen i en stor leilighet i Paris, og når Anne rammes av et slag kommer også deres voksne datter Eva hjem for å tilbringe tid med foreldrene. Både relasjonen mellom foreldre og datter og kjærligheten mellom Anne og Georges settes på prøve når familien blir sittende maktesløse og se på at den Anne de har kjent gjennom et helt liv sakte, men sikkert svinner hen foran øynene på dem.

Med AMOUR vant Michael Haneke Gullpalmen i Cannes – noe han også gjorde sist han var der med DET HVITE BÅNDET. Men selv om det altså dreier seg om filmkunst av beste merke slik vi med årene har blitt vant til å få det servert fra den flittige østerrikeren, er AMOUR en atypisk film for Haneke. Selve filmspråket er kjølig, men under overflaten finner vi en varme og en medmenneskelighet som fremstår som desto mer kjærkommen og rørende nettopp fordi de stammer fra en regissør som hittil har utmerket seg som en høyst pålitelig misantrop.