Harvey Pekar jobber i arkivet på et av Clevelands sykehus og tilbringer ellers dagene innendørs. Hans noe monotone tilværelse tar en vending etter at han, inspirert av sin venn Robert Crumbs suksess på området, begynner å skrive tegneseriemanus. Han får Crumb til å illustrere historiene og etter noen uker har Pekars miserable eksistens blitt allemannseie. Harvey ser liten grunn til å endre på sine rutiner på grunn av dette. En dag mottar han et brev fra en kvinnelig fan som lurer på om hun kan få en kopi av et utsolgt eksemplar. Harvey, som ikke akkurat glimrer på sjekkefronten, inviterer henne likegodt inn i livet sitt.

Historien om Harvey Pekar er sann. "American Splendor" ble en av de mest vellykkede tegneserier i USA, og Pekar jobbet i arkivet på det samme sykehuset i hele sitt voksne liv.

AMERICAN SPLENDOR fortelles på tre nivåer. I hovednarrativet portretteres Pekar av Paul Giamatti. Det neste nivået viser animerte sekvenser hentet fra Pekars egne striper, mens det tredje narrativet presenterer den virkelige Pekar, filmet under innspillingen av filmen, og supplert av arkivmateriale fra Pekars legendariske opptredener på David Lettermann show. De ulike historiene flettes inn i hverandre på svært vellykket måte, og siden de alle i bunn og grunn handler om samme person gis publikum en grundig og orginal innføring i tegneserieskaperens liv.

De senere årene har kinopublikum verden over blitt overøst med tegneserieadapsjoner. Kvaliteten på slike filmer har aldri vært spesielt bra, og virker å ha dalt hele veien - nå sist da DAREDEVIL maltrakterte Marvel-universet, og viste hvor kjedelig slikt kan gjøres. AMERICAN SPLENDOR blir et velkomment motstykke til disse filmene, uten at Harvey Pekar er mindre superhelt av den grunn. ”Ordinary life is pretty complex stuff”, som tegneseriehelten sier selv.

Filmen skapte furore da den hadde premiere under Sundancefestivalen i år, en festival den forøvrig vant. Den var et av de viktigste samtaleemnene under årets Cannes-festival, der den vant FIPRESCI-prisen, og Edinburgh Film Festival kalte den årets beste amerikanske film.