Iranske myndigheter har i en årrekke gjort livet surt for Jafar Panahi. Den anerkjente regissøren har blitt fengslet og ilagt forbud mot å lage film og forlate landet, men likevel har han fortsatt å produsere filmer som høster lovord på store festivaler verden over. I NO BEARS spiller Panahi seg selv, som sitter i en liten landsby på grensen mellom Iran og Tyrkia og fjernregisserer en film som spilles inn på den tyrkiske siden. Filmen-i-filmen handler om et ungt par som ønsker å flykte til Frankrike, og denne historien finner gjenklang i et forbudt kjærlighetsforhold i Panahis landsby, som han til de konservative fastboendes store forferdelse mistenkes for å ha tatt bilde av. Med NO BEARS fortsetter Panahi sin skarpe og komplekse kritikk av det iranske regimet samtidig som han forteller en engasjerende historie og reflekterer over risikoen hans landsmenn tar ved å hjelpe ham med å lage filmene hans. Denne smarte og fengslende metafilmen er en triumf for både Panahi, iransk kulturliv og den internasjonale filmkunsten.