En ung jente blir funnet død på foreldrenes sofa med en sprøyte i armen. Overdosen hennes blir utgangspunktet for en ubehagelig omvisning på den engelske landsbygden. Det er lite her som minner om "Med hjartet på rette staden". Omgivelsene jenta levde i bærer preg av retningsløshet og fortvilelse. Rob takler kjærestens bortgang og sin egen skyldfølelse dårlig, og han gjør det med heroin. Det er i det hele tatt lite livsglede å spore i vennekretsen hennes. Motløsheten over omgivelsene demper de med ulike former for dop og drømmen om å flytte langt vekk. Voksenverdenen de har foran seg har heller ikke mye lysere utsikter å friste med. Livet i Cotswald, England, males her i kalde, realistiske farger, uten å bli unyansert eller overdrevet.

Selv om dette er en beksvart film, er den gjennomført nydelig. Både lyd og bilde er plettfritt håndverk; i det hele tatt kan dette sies å være den beste filmen fra øyriket siden Lynne Ramsay tok pause. Den lar seg ikke ignorere eller benekte. Om den er vondt å se på, er det fordi den er vanskelig å holde på avstand.