Sannsynligvis det verste grøss undertegnede noen sinne har opplevd! Og det sier ikke lite. Dette er en type film heller ikke du vil klare å glemme så lett. For vanligvis kommer grøss på film litt her og litt der. I JU-ON: THE GRUDGE står de i kø. Å oppleve denne er som å ha nær på konstante frysninger og struttende nakkehår, som å få en omgang kroppsmassasje uten direkte berøring. Det nærmeste en kommer mental-fysisk massasje. Dette er ren ondskap! Den mest perfide opplevelse under årets BIFF. Det er som å håpe og be om at du snart våkner fra marerittet.

I en gjengrodd hage befinner det seg et hus som er hjemsøkt. Rika er hjemmehjelp som kommer for å ta seg av den aldrende kvinnen som er mor til eieren av huset. Rika finner den gamle i en tilstand av sjokk. Hun kan ikke snakke og ser stivt foran seg. Rika oppdager lyder fra overetasjen og undersøker hva det kan være. På barneværelse ser hun noe som skremmer livet av henne. Hun er allerede nå dømt til samme skjebne som den gamle. Og slik vil det være for en hver ny person som går inn i huset. Etter hvert kommer det frem at en familiefar drepte sin kone og sine barn i huset, og at disse går igjen her som levende døde. Kan noe få brutt forbannelsen som hviler over familien og hjemsøker huset?